Byrådssak 85 av 15.05.2007
Skilt- og dekorforeningen understreker at mange medlemmer ikke har vært klar over at de har hatt anledning til å komme med innspill til den nye planen. Resultatet har vært at kun fire selskaper i bransjen har svart. Foreningen kan bistå med å lage innstillinger i slike sammenhenger, og alle medlemmer i foreningen oppfordres til å ta kontakt dersom de ønsker mer informasjon om nettopp slike lokale påvirkningsprosesser.
Her går grensen
Det er alltid en diskusjon om hvor grensen går. For Oslo kommune har det vært viktig å stramme inn i den voksende reklamejungelen i byen, rydde opp og gi publikum bedre forutsigbarhet. I en pressemelding om den nye planen står det at planen skal bidra til klarere retningslinjer for alle typer skilt og reklame innenfor ring 2. Reklame på nedstigningstårn skal ikke tillates. Byutviklingsbyråd Merete Agerbak- Jensen har sagt at hun ønsker at Oslo skal være en levedyktig by med moderate reklamemengder. Hun ønsker at reklamen skal være et positivt innslag i bybildet, at den skal ha god, estetisk utforming og at den ikke skal forhindre fri ferdsel og fremkommelighet. For skilt- og dekorbransjen er det viktig å markere at grensen for hvordan bransjen skal oppfattes går der hvor de store reklameaktørene trer inn i bybildet med helhetlige løsninger og tilbud til kommuner om leskur og sykkelordninger i bytte mot reklameplass. Skilt- og dekorforeningens engasjement i denne planen blir dermed tosidig, fordi den i tillegg handler om å gjøre det enklere for sine medlemmer og bransjen i sin helhet, å kunne utøve sine forretninger i en ellers restriksjonsfylt bransje.
Byen i reklamesoner
Det er ingen tvil om at plassen i det offentlige rom med tiden er blitt mindre til hver aktør, og at det dermed er en naturlig konsekvens at reguleringer må komme for å beskytte mot overgrep. Selv en ihuga reklametilhenger vil antakelig innse at for mye reklamestøy i bybildet vil bidra til at folk selv gir beskjed om at det er nok, slik det har skjedd ved flere anledninger i Oslo. Når en skilt- og reklameplan nå arbeides med, har Skilt- og dekorforeningen vært på banen med faglige kommentarer og innsigelser. – Det er tilfredsstillende å bidra med bransjekunnskap her, sier leder i foreningen, Jan Gunnar Fjeldberg.
Fem soner
Planen har delt byen inn i fem forskjellige soner med ulike toleransegrenser for mengde reklame. XS-områder beskriver særlig sårbare områder slik som parker, kulturminner og verneverdige områder. I disse områdene tillates virksomhets- og henvisningsskilt. S-områder er områder som hovedsaklig består av boliger hvor det legges opp til strenge restriksjoner. M, L og XL-områdene er områder med blanding av boliger og næring og rene næringsområder. Her tillates mer reklame. I en av uttalelsene i forbindelse med lanseringen av høringsutkastet til den nye planen, sier Agerbak-Jensen at reklamen må underordnes byens estetiske kvaliteter og ta hensyn til ulike strøkskarakterer og aktivitet. Krav til universell utforming av byrom og trafikksikkerhet kommer i tillegg.
Veiledningsmanual
I forbindelse med utarbeidelse av den nye skilt- og reklameplanen, står det i høringsutkastet at det planlegges utarbeidet veiledningsmateriale. I denne sammenheng har Skilt- og dekorforeningen uttrykt at de ønsker å være med i arbeidet med å utarbeide en veiledningsmanual. I dette arbeidet ønsker man også å legge til grunn Norsk Standard NS 3041:2007 som beskriver alle skiltformer og utdyper informasjon rundt krav eller råd gitt i forbindelse med utforming av virksomhetsskilt.
Jobber over disk
Profilering har tatt kontakt med informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig hos Planog bygningsetaten i Oslo for å få greie på etatens holdning til følgende:
– Så vidt Skilt- og dekorforeningen bekjent, har man ikke tatt Norsk Standard NS 3041:2007 med som kompetanseunderlag i forbindelse med utvikling av ny skilt- og reklameplan i Oslo fordi denne var ferdig i mai 2007 og dermed kom ut etter at høringsutkastet ble publisert. Her er det formulert både krav og råd til utforming av blant annet virksomhetsskilting. Skilt- og dekorforeningen har et ønske og krav om at alle forholder seg likt til Norsk Standard. Hva er din kommentar til dette? – Alle må forholde seg til Norsk Standard, men Plan- og bygningsetaten mener det er viktig å vurdere enhver søknadspliktig skilting individuelt og i samsvar med ppl § 107 og gjeldende vedtekter. Vi opplever ingen store motsetninger mellom NS og våre vurderinger, sier Gärtner Hovig. – Skilt- og dekorbransjen, som ikke er til å sammenligne med de store reklameaktørene, er en bransje som har mange hensyn og ta, opp mot myndigheter men ikke minst overfor sine oppdragsgivere. Disse opplever store forsinkelser i forbindelse med søknader om å henge opp næringsskilt. Skilt- og dekorforeningen har kommet med innspill til planen og foreslått en enklere søknadsprosess, hovedsaklig over e-post. Kan Plan- og bygningsetaten først og fremst være villig til å akseptere en enklere søknadsprosess og deretter tilrettelegge for en forenklet søkeprosess i skjema på egne internett-sider?
– Plan- og bygningsetaten praktiserer i dag i stor utstrekning forhåndssamtaler med søkerne, sier hun.
– Hvis enighet om utforming er oppnådd kan de fleste søknader tas over disk hos oss. Vi har ingen myndighet til å forandre saksprosedyrer nedfelt i Sakbehandlerforskriften og loven. – Skilt- og dekorforeningen har foruten å engasjere seg i utvikling av den nye skilt- og reklameplanen for Oslo, tilbudt seg å bistå med å utarbeide en veiledningsmanual når det eventuelt skal skje. Hvordan ser Plan- og bygningsetaten på et slikt initiativ?
– Plan- og bygningsetaten tar gjerne i mot innspill og forslag, men selve veiledningsutformingen vil være kommunens ansvar, avslutter Gärtner Hovig..