Det forekommer at en og annen butikkinnehaver overgår seg selv i å markedsføre seg overfor kundene. Resultatet er bråkete reklamebudskap. Nå rydder Plan- og bygningsetaten i Oslo opp i skiltjungelen.
Byens rom skal være en demokratisk arena, sier Plan- og bygningsetaten i Oslo og introduserer Nulltoleranseprosjektet, som skal rydde i ulovlig oppsatt reklame. Etaten mener at befolkningen ikke skal overhøvles med store ord og påtrengende, lysende budskap fra byens kommersielle virksomheter, når det ikke er hensiktsmessig. Den nye skilt- og reklameplanen i Oslo definerer hva en virksomhetseier har lov til å gjøre når han vil markedsføre seg i det offentlige rom. Det skal foregå innenfor lover og regler, og uttrykket skal være i tråd med Oslo kommunes definisjon på estetikk. Lovpålagt og regelbunden estetikk kan kanskje være vanskelig å definere for en som skal starte egen virksomhet. Uansett forståelse, kan alle i byen nok være enige om at mange virksomheter markedsfører seg planløst seg på gatenivå. Det resulterer i lappete skilting og rotete inntrykk. Seriøse skilt- og dekorselskaper i profileringsbransjen ønsker tiltaket velkommen.
Lett å henge opp ulovlig skilt og reklame
– Det at Plan- og bygningsetaten setter i gang kontroller imøtekommer vi. Vi er jo opptatt av at skiltene skal se ordentlig ut rundt oss, sier Harald Eskildsen i EuroSign as. Men han oppfatter at reglene ikke alltid håndheves likt for store og små bedrifter.
– De fleste synes søkeprosessen i Oslo er vanskelig, uforutsigbar, byråkratisk og tidkrevende. Men søker vi ikke, gjør vi noe ulovlig. Er man seriøs og følger reglene, oppleves det galt å tape leveringer fordi kunden ikke har tid til å vente på 12 ukes saksbehandlingstid. Det hender ofte at kunder i stedet velger leverandører med raske løsninger som monterer skilt som etaten ikke godkjenner. Sjansen for at dette blir oppdaget er ikke stor, sier han. Eskildsen mener det blir vanskelig å være skiltleverandør når etaten sjelden eller aldri er ute på kontroll, og useriøse foretak føler seg trygge på at det å sette opp ulovlige skilt ikke får noen konsekvenser.
– Under slike omstendigheter vil vi fortsatt ha en skiltjungel der ute, og dette er ikke i samsvar med de intensjonene som politikerne har om å lage en penere by. Eskildsen mener kommunens Nulltoleranseprosjekt ville være mer effektiv med bare tre ukers behandling av skiltsøknader.
Ønsker større ressurser
Milla Flesche er prosjektleder for Nulltoleranseprosjektet i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Hun mener at det ikke er noen forskjellsbehandling på store og små bedrifter.
– Det er ikke meningen at noen skal ta større ansvar enn andre, men at alle faktisk tar ansvar er ønskelig, sier hun. Det skal ikke lønne seg å henge opp skilt og reklame ulovlig, men det vil dessverre alltid være noen som slipper unna.
– Når det gjelder saksbehandlingstiden i skilt og reklamesaker er etaten i gang med forsøk på å få til et samarbeid med andre etater i forhold til nødvendige uttalelser i saker der det er behov for det, og dersom søkerne sender inn komplette søknader vil dette lette noe på saksbehandlingstiden.
Flesche forteller at de er relativt få som jobber med oppfølging av plan- og bygningsloven. Det er helse og sikkerhet som er et prioritert område. Skilt og reklame er en liten del av plan- og bygningsloven, derfor det er det begrenset hvilken oppfølging dette området får, sier Flesche. Prosjektet skal sørge for at det blir ryddet opp i ulovlig reklame. Enten ved fjerning eller innsending av søknad og godkjenning i de tilfeller som holder seg innenfor planen. Til tross for at arbeidet med den nye skilt- og reklameplanen har pågått i lang tid, og Plan- og bygningsetatens kontrollerende organ prioriterer helse og sikkerhet fremfor skilt og reklame, går Flesche nå inn for å rydde opp i skiltjungelen enkelte steder i byen. Hun sier at hun gjerne skulle hatt større ressurser til å rydde enda mer i skilt- og reklametilstandene i hele byen.
– Det kommer og går virksomheter i byen hele tiden. Utskiftninger skjer raskt. Vi skulle gjerne sett at vi kunne fulgt opp tettere, sier hun og nevner at det er egne skilt- og reklameregler for Karl Johans gate og Stortingsgaten på grunn av de mange fredete bygningene. Slik er det selv om disse gatene ligger i et område som ellers tillater mye reklame, sier Flesche.
Strammer til med overtredelsesgebyr
Prosjektlederen er opptatt av at den nye loven vil virke preventivt mot ulovlig oppsetting av skilt og reklame, fordi den gir etaten mulighet for å gi overtredelsesgebyr, som er en slags straff i tillegg til tvangsmulkt. Med det menes at etaten, ved oppdagelse av ulovlig skilt på virksomhet, i tillegg til pålegg om fjerning og vedtak om tvangsmulkt, også kan vedta overtredelsesgebyr.
– I en situasjon hvor vi for eksempel ser at en profesjonell aktør har hengt opp et reklameseil, altså har brutt reglene med hensikt, vil etaten kunne innkreve et overtredelsesgebyr, sier hun.
Der det er satt opp ulovlig skilt og det blir oppdaget, vil etaten gi pålegg om å fjerne skiltet og gi en treukers frist til å uttale seg. Deretter blir det gjort et vedtak på fjerning av skiltet og ilagt en tvangsmulkt. Når vedtaket etterkommes, det ryddes opp, søkes om ny løsning, eller at den godkjennes innen fristen, vil man ikke måtte betale mulkten.
– Hva skal til for at et ulovlig skilt oppdages?
– Vi er avhengig av at folk sier ifra, sier Flesche.
Sender varsler i januar
– Vi håper at dette prosjektet skal ha en forebyggende effekt, sier Flesche. Hun forklarer at de nå vil ut og patruljere de utvalgte gatene Karl Johan, fra Jernbanetorget til Egertorget, og Torvald Meyers gate på Grünerl.kka. Her vil man ta bilder og sammenligne nye bilder med det som finnes av godkjenninger i arkivet. Er det avvik, vil virksomhetene motta brev fra etaten.
Prosjektet vil pågå ut 2011, men Flesche tror at en del saker kommer til å leve utover dette. Varsler vil være sendt ut til alle med ulovlige skilt- og reklameløsninger tidlig på nyåret. Prosjektlederen ønsker å understreke at de som har fått godkjent skiltløsninger før den nye skilt- og reklameplanen trådte i kraft 1. juli i år, beholder sine løsninger inntil det blir en ny situasjon. Flesche er også positiv til at den nye skilt- og reklameplanen til Oslo kommune er et initiativ til å gjennomføre etterkontroll av nulltoleranseprosjektet fra 2004.