Kunst til folket!

På steder der byplanleggere, arkitekter og landskapsarkitekter tidligere har vært alene om å utvikle ideer omkring byens opplevelser, er nå kunstnere blitt meningsbærere i forhold til hva slags opplevelser folk kan få i det offentlige rom. Det sier Vibeke Christensen, prosjektleder i Kulturbyrået Mesén som er ansvarlig for Rom for kunst.

Ifølge Rom Eiendom as har prosjektet ”Rom for kunst” to bærende elementer. Det ene er å løsrive kunst fra tradisjonelle rammer og gi kunsten muligheten for å bli vist for publikum på nye premisser. Det andre er å gi tid og rom for kunstopplevelser til folk som har en tett planlagt hverdag.

Kunst på stasjonen

– I stedet for å gi disse plassene til reklame, har Rom Eiendom besluttet å kommunisere gjennom kunst, sier Christensen. Kulturbyrået prosjekterer alle kunstprosjektene til Rom for kunst på Oslo S og Trondheim S. Sistnevnte stasjon kom til i 2007, og fra 2008 er også dette blitt en fast arena for visning av samtidskunst. Flere av eiendommene Rom Eiendom as eier og forvalter, er nettopp togstasjoner og trafikk-knutepunkter med stor gjennomstrømming av folk, noe som gir kunstnerne som stilles ut her, en helt ny måte å vise verkene sine på.

– Det er en helt annen oppgave for en kunstner å gå inn i et offentlig rom i stedet for å stille ut i et galleri, sier Christensen og forklarer videre at kunstneren må forholde seg til publikum på deres premisser, i deres hastige hverdag. Kulturbyrået Mesén har foruten flere utendørs kunstprosjekter, også kurert et gatekunstprosjekt på Grorud T-banestasjon i Oslo.

Store krav til produksjonskvalitet

Produksjonen av de store formatene krever gode leverandører og håndverk. 

– Det er viktig at vi jobber med produksjon av folie og montører som er gode håndverkere, sier hun. I enkelte tilfeller er for eksempel montøren delaktig i å lage verket med korrigering fra kunstneren, sier Christensen. Hun refererer til verk av Ole Martin Lund Bøe, som sto utstilt i oktober 2010. 

– Han hadde laget et speil av folie, som ble montert av Per Even Aaberg i Jømo as. Produksjonen ble til på stedet. 

– Ellers er også Jømo as en rådgiver når det gjelder valg av folie og print når det kommer til produksjonene. Megaprint blir i hovedsak benyttet i produksjon av print. 

– Da vi blåste opp Tom Sandberg sine bilder som var utstilt på vårparten 2011, ble de jo naturligvis kornete på nært hold, og kunstneren ble nervøs. På 50 meters avstand ble resultatet annerledes. Christensen sier at ett av suksesskriteriene til slike prosjekter er å stille store krav til leverandørene. Hun forteller at det ble brukt lang tid på å bli kjent med gråskalaen i bildene til Sandberg. Hun presiserer at det er viktig at også kunstneren forstår hva print på folie i storformat innebærer.

Kunst trenger produsenter

I en artikkel på nyemeninger.no, tar kollega og daglig leder i Kulturbyrået Mesén, Kristine K. Wessel, til orde for betydningen av produksjonsapparatet rundt kunstnerne som jobber med kunst i offentlige rom. ”Denne typen prosjekter krever stor grad av formidlingserfaring, teknisk kunnskap, og samarbeidsformer hvor kunstneren er en av flere premissleverandører” skriver hun og fortsetter: “Det handler på den ene siden om å avklare formelle forhold omkring samarbeid, tillatelser, vedlikehold og ansvar, og på den andre om å kjenne kunstneriske prosesser for å kunne bidra i utviklingen av denne type kunstneriske prosjekter. Og ikke minst handler det om økonomistyring og finansiering”.

Permanent avtale med PBL

Christensen bekrefter at Plan- og bygningsetaten (PBL) er positivt innstilt til kunstprosjektet. 

– Vi har en permanent avtale med PBL. Når arealene på Oslo S er fylt med kunst og gir publikum en fin opplevelse, medfølger en dispensasjon fra vanlige søkeprosesser fordi kunst defineres som det motsatte av forsøpling.

Ifølge Rom Eiendom as, passerer om lag 200.000 personer gjennom områdene ved Oslo S hver eneste dag. Eiendomsselskapet har ønsket å ”fremme produksjon og visning av temporær kunst på ulike arenaer”, som det står på romforkunst.no sine nettsider. Nå ønsker Christensen at også flere gårdeiere vil bruke storformat til å kommunisere i det offentlige rom. 

– Vi ser at entreprenører som pusser opp gårder får henge opp logoer og reklame, mens gårdeieren ikke har den muligheten til kommunikasjon. Vi håper jo de vil se at kunst kan hjelpe dem med å skape en interessant kommunikasjon i en bygge- eller renovasjonsprosess. Slike arealer og arealene på Oslo S og Trondheim S, bidrar til å reise unge, norske kunstnere, sier hun.